Favorittlæreren

Opp gjennom alle årene på skolen har jeg hatt mange flinke, og noen ikke fullt så flinke, lærere. Mange av dem har gjort et stort inntrykk på meg, og alle har nok vært med på å inspirere meg i valg av studie. Men det er en lærer jeg husker spesielt godt. Ved skolestart på ungdomsskolen var alle naturligvis svært opptatt av hvem vi skulle ha som klasseforstander, og det var en av disse vi ble sterkt advart mot. Denne læreren skulle visst være litt grinete og ekstra streng. Skuffelsen, og muligens redselen, var derfor stor da jeg fikk vite at klassen jeg kom i var hans.

Heldigvis viste det seg at ryktene var svært overdrevet. Naturligvis kunne han være streng dersom det var nødvendig, men for det meste var han blid og hyggelig. Grunnen til at han kanskje ble oppfattet som streng og sur av noen var nok at han krevde respekt av elevene sine. Dersom han ble respektert ble denne respekten gjengjeldt. Jeg har alltid hatt lett for å komme godt overens med lærerne mine, og denne læreren var intet unntak. Etter hvert som vi ble bedre kjent ble han raskt en av mine favorittlærere.

Ikke bare var han en flink lærer som hadde mye kunnskap om det han drev med. Han hadde også god kontakt med elevene sine, uten at han nødvendigvis ”dullet” med noen. At lærere har favorittelever er nok vanskelig å unngå dersom man har et nært forhold til elevene sine. Men det jeg likte så godt med klasseforstanderen vår var at han alltid var rettferdig. Selv om han kanskje hadde sine egne favoritter kom ikke det til syne gjennom tilbakemeldinger eller ellers i hverdagen. I tillegg var han flink til å være med på aktiviteter, han var for eksempel ikke en gymlærer som bare sto på sidelinjen og ropte. Jeg husker godt en gang vi hadde fotball i gymmen. Både jeg og læreren ble nok litt ivrige, og dette endte da med en skikkelig kollisjon. Begge to havnet i bakken med meg underst selvfølgelig. Jeg tror ikke han var særlig høy i hatten da han over telefon måtte fortelle mamma at jeg lå på sykestua med hjernerystelse. Men i tillegg til å være godt likt av elevene, var han også godt likt av foreldrene våre, noe som også er en viktig egenskap hos en god lærer.

Faglig sto han svært sterkt. Man kunne virkelig se at han likte å undervise, og at han selv var interessert i fagene sine. Som lærer bør man greie å vise entusiasme for det man driver med, og deretter overføre denne entusiasmen til sine elever. De fagene han underviste i var ikke nødvendigvis mine favoritter, men på grunn av ham ble også jeg mer interessert. Denne læreren var flink til å lære bort, og som regel var det lett å forstå hva han pratet om. I tillegg var han tålmodig med elevene. Selv om jeg husker at han ved et par anledninger utbrøt; ”bare godta at det er slik det er”. Ikke engang han hadde en fullstendig forklaring på absolutt alt.

Jeg har litt vanskelig for å sette fingeren på hva slags spesielle undervisningsmetoder han brukte, men han har i hvert fall greid å være et forbilde både for meg og mange av mine klassekamerater. I tillegg til å ha vært viktig for utdanningen vår husker jeg ham som en slags omsorgsperson det alltid gikk an å snakke med. Det er gode lærere som ham som har gjort meg interessert i læreryrket nettopp fordi de har vært gode rollemodeller for meg. Forhåpentligvis vil jeg en gang bli en like flink lærer som han var, og sannsynligvis fortsatt er.